Slik bidrar samarbeidende roboter til et bedre arbeidsmiljø

Ved hjelp av avansert sikkerhetsteknologi innebygget i robotene, kan slike roboter arbeide både trygt og tett på sine menneskelige kolleger. – Robotene er spesielt egnet til arbeidsoppgaver som er «dirty, dull and dangerous» og slike oppgaver er det etter hvert færre arbeidstakere som vil ha, understreker Lars Kjelling, CEO i Kameleon Robotics.

‍

Det er mange som forbinder ordet robot med futuristiske science fiction-filmer der robotene ofte kan virke truende på mennesker. Robotene fra Kameleon Robotics er derimot utviklet for å avlaste mennesker, og samtidig bidra til at både produksjon og lønnsomhet øker. 

– I Norge selges slike roboter gjennom Kameleon Robotics nettverk av systemintegratorer. Disse kan bistå enhver industribedrift med komplette løsninger innenfor sveising, palletering, pakking, maskinbetjening eller andre repeterende arbeidsoppgaver, utdyper Kjelling. 

Roboter forandrer industrien 
Verdens første industrielle robot så dagens lys i 1954. Industriroboter var avgjørende for fremveksten av moderne serieproduksjon, spesielt innen bilindustrien. Utfordringen med industriroboter var derimot at de var store, tunge og farlige for mennesker. De krevde derfor både inngjerding og omfattende sikkerhetssystemer. I tillegg ble industrirobotene installert for veldig spesifikke oppgaver, hvilket gjorde de lite fleksible ved endringer. Det skulle ta mer enn 50 år før slike roboter ble erstattet eller komplementert av samarbeidende roboter (også kalt coboter). Universal Robots (UR) regnes som en pionér innen dette området og lanserte i 2008 verdens første samarbeidende robot. Det er derfor ikke uten grunn at Universal Robots i dag har 50% markedsandel verden over og stadig lanserer nye og innovative robotteknologier. 

– Det som er unikt med samarbeidende roboter, er at de bokstavelig talt kan stå ved siden av mennesker. Derfor kalles de på engelsk for «cobots» fra collaborative robots. I et produksjonslokale er det ofte trangt, og man har ikke alltid plass til å sette inn en stor robotcelle med en industrirobot. En samarbeidende robot kan derimot naturlig gli inn mellom de ansatte. Hvis roboten under drift kommer borti et menneske, så stopper den slik at det ikke skjer noen skade. En samarbeidende robot bare rusler og går i samme tempo som en ansatt; det er tanken bak det, forteller Lars om konseptet bak de samarbeidende robotene. 

– Kameleon Robotics har også tatt inn mobile selvkjørende roboter fra Mobile Industrial Robots (MiR) i sin portefølje av smarte roboter. Dette er roboter som kan frakte kasser eller paller effektivt rundt i produksjonen eller på lageret, uten omfattende programmering. Man forteller simpelthen roboten hvor den skal hente noe og deretter hvor den skal levere det. Roboten finner så veien selv ved hjelp av avansert teknologi som kameraer, sensorer og radarer. Såkalte AGV’er, som følger magnetstriper i gulvet, har vært på markedet noen år, men disse selvkjørende robotene tar dette til et helt nytt nivå. Det blir som å sammenligne et tog med en selvkjørende bil, forteller Kjelling. 

Roboter i skolen 

– Mange av skolene var tidlig ute og tok i bruk roboter i undervisningen. Dette gjorde de parallelt med de mest innovative bedriftene som var først ute med coboter i næringslivet. Vi er veldig fornøyde med at norske skoler har tatt et aktivt grep for å få slike roboter inn i undervisningen, utdyper Lars.  

– Et typisk scenario er sveiselærlingen som tydelig utrykker at han ikke har tenkt å gjøre sveisingen manuelt resten av livet. Han vil heller være en robotoperatør. Den nye generasjonen arbeidstakere stiller helt andre krav til sine arbeidsgivere, og vi får ofte etterspørsler fra industrien som lurer på om vi kan sette de i kontakt med skoler som har praktisk robotutdanning. Derfor har vi også nylig etablert Norges første sertifiserte kurssenter for Universal Robots. Her kan vi utdanne både operatører og lærere, forteller Kjelling og peker stolt mot Kameleon Robotics flotte nybygg på Åros i Asker. 

Et positivt løft internt 
– I tillegg til å øke effektiviteten og minske driftskostnadene, er samarbeidende roboter dessuten et positivt løft for de ansatte. Ikke bare får disse frigjort mer tid til viktigere arbeidsoppgaver, men roboter gir også verdifull kompetanse for operatørene. Dermed øker også den selvopplevde verdien for operatøren og innføring av robotteknologi kan dermed være en viktig del av både kompetanse- og medarbeiderutviklingen i bedriften, forklarer Lars.  

Til repeterende oppgaver er roboter faktisk mye mer egnet enn oss mennesker. Roboter har bedre hukommelse, de kan jobbe døgnet rundt uten å gjøre feil og har heller aldri en dårlig dag på jobb!  

– Vi mennesker er ustabile sånn sett, og bør heller brukes til andre arbeidsoppgaver. Kanskje føler du at roboter er en trussel og tar jobben din, men klarer man å se det i et litt større perspektiv betyr det at man kan jobbe med mer interessante oppgaver. Man får mer tid til å drive med det man egentlig er god på og har lyst til å gjøre, for eksempel å tenke kreativt eller lede andre mennesker – akkurat der er roboter fortsatt litt dårligere enn oss mennesker, avslutter Lars Kjelling og ler. 

Artikkel står i sin helhet på trykk i Det Norske Bransjemagasinet i juni 2023

‍